lørdag 22. november 2008

Ekte natur


Dere har sikkert latt dere imponere mange ganger. På samme måte som jeg. Latt dere imponere av disse umenneskelige vesenene som labber av gårde på ski over en eller annen pol, eller som lever mange år i ødemarken uten hjelp utover det naturen kan bidra med. Og dere har sikkert tenkt på det samme som meg, mange ganger! Tenk om jeg kunne gjøre, dra, fly, få oppleve det samme som disse. DET hadde vært noe det. Tenk å få oppleve ekte villmark, EKTE natur! Tenk å få la EKTE natur prege meg, og få sette sine spor i sjelen min. Og så synker du, i likhet med meg, ned i godstolen igjen mens du trekker pleddet godt rundt deg, og hører barna som løper rundt iblandet lyden fra TV-apparatet.

”EKTE natur?” tenker jeg for meg selv neste dag, da jeg går tur med hunden i skogen rett ved der jeg bor. ”Hva er EKTE natur? MÅ vi reise til andre landsdeler, land, kontinenter eller planeter for å få oppleve EKTE natur? Hva er det som er så naturstridig ved å få gode naturopplevelser hjemme?” Fra det øyeblikket har jeg forsøkt å nyte de naturopplevelsene som faktisk er realistiske for meg. Og jeg kan jo faktisk oppleve det hver dag. Jeg nyter synet av rådyret som vaktsomt beiter på jordet. Jeg nyter synet av nøtteskriker som skravler og låter, ikke langt unna der jeg sitter. Jeg nyter lukten av skog. Jeg nyter roen som er i denne lille delen av marka. Til tross for at jeg i det fjerne kan høre lyden av tungtransport, nyter jeg synet av 4 små ekorn som leker uforstyrret i grantrærne. Spettmeisen fyker som en liten Rambo rundt og samler mat. Mens elgen med rolige bevegelser beiter videre.


Kanskje jeg ikke MÅ reise langt av sted for å oppleve EKTE natur?