Klokken er halv elleve en sen junikveld, når jeg og Stein beveger oss til skogs. Målet er ei avsidesliggende myr, omringet av glissen furuskog. Solen er på veg ned fra en skyfri himmel og temperaturen har i løpet av dagen skrenset 30 grader. Det er derfor 2 gjennomsvette karer som omsider finner frem til stedet hvor nattens drama skal finne sted. Å sitte stille er nærmest umulig. 35 tusen trillioner knott har klekket denne fantastiske sommerdag, og gjør livet surt med sin pågående tilstedeværelse. Men vi biter det i oss. Bokstavlig talt.
I det solen farger himmelen rød, skjer det. Helt uten forvarsel. Helt stille. Plutselig er den bare der. Nattravnen. Og for en flott og staselig fugl! Jeg blir overrasket over hvor stor den er, hadde forventet en mye mindre og puslete fugl. Den er utrolig flott, og det er fascinerende å se hvordan den manøvrerer seg mellom furuene. Man blir lett litt andektig når man vet at de aller færreste får oppleve Nattravn.
Caprimulgus europaeus som "vår" Nattravn egentlig heter, tilbringer dagen sittende stille på en grein for å våkne til liv om kvelden. Den lever av insekter, og har spesialisert seg på å fange flygende insekter i flukt. Den kan ha et vingespenn på nesten 60 cm, og kommer på besøk til oss i slutten av mai. I september bærer det sydover, og så vidt jeg vet overvintrer de i Afrika.
I nesten 3 timer har vi minst 4 individer kretsende rundt oss, men fotograferingen er en utfordring midt på natten. Det er allikevel morsomt å forsøke å fange miljøet, mystikken og spenningen som er knyttet til denne arten.
