Hvorfor fotograferer du?

Hvorfor fotograferer jeg egentlig?

Dette spørsmålet har jeg stillt meg selv ofte, og kanskje spesiellt hvis jeg har deltatt i en eller annen konkurranse uten de fremgangene jeg selv mener jeg har fortjent. Må nok bare erkjenne at konkurranseinstinktet stikker dypere i meg enn jeg liker å innrømme, og at jeg mange ganger irriterer meg over juryens manglende forståelse for mitt bilde/budskap :o) Men tilbake til spørsmålet; Hvorfor fotograferer jeg egentlig? For HVEM fotograferer jeg? Er det for å tilfredsstille andre? En eller annen jury? Eller er det for å formidle MIN oppfatning av øyeblikket?

For meg har målet blitt det siste. Hvordan oppfatter JEG naturen? Hvordan vil JEG at det skal fremstå dersom JEG stopper tiden? Men det har vist seg å være en krevende vei. Hvordan SER jeg egentlig naturen? Hva ER min oppfattelse av øyeblikket? Er det den oppfattelsen konvensjonene sier at jeg skal ha? Et naturfotografi skal SELVSAGT være sylskarpt og egne seg til postkort... Eller har jeg mot nok til å skape et bilde som viser MIN oppfattelse? Kanskje skarpt, kanskje uskarpt. Kanskje farger, kanskje uten farger.

Hva mener DU et godt fotografi er?

I julen skal jeg nok en gang kose meg med en av de mest inspirerende bøker jeg vet; "Min plats i ljuset" av Terje Hellesø. Og det kan jo være et julegavetips til fotografen som har alt ;o)

Besøk hans hjemmeside http://www.helleso.com/start.asp eller hans blog http://terjehelleso.wordpress.com/

Det er vel verdt tiden!

God Jul!

Naturens egne skaperverk

Av og til er det tilstrekkelig å være tilstede, trykke ned utløserknappen og avbilde naturens egne skaperverk. Utrolig mye form og farge bare man stopper opp og ser. Og noen ganger ser man mer, som f.eks. et ansikt eller kanskje til og med et kattehode :o)

En deilig dag

I dag har det vært en fantastisk dag. 10 minusgrader, og strålende sol.
Sammen med Stig Børre har jeg tilbrakt store deler av dagen i en av våre fotografiske "jordbæråkre". I et område ikke langt fra der jeg bor, er det en nærmest urørt del av marka hvor skogen får lov til å leve sitt eget liv. Gjennom denne skogflekken renner en liten elv, og denne elven byr stadig på seg selv og utfordrer oss som besøker den til å se den med litt andre øyne hver gang.

Jeg og Stig Børre lar oss lett rive med i denne mystiske lille troll-skogen, og vi tar oss selv i å stadig oppdage nye motiver selv om vi har vært her mange ganger før. Av og til blir kaoset og stemningen i skogen overveldende, og vi må se oss slått der vi forsøker å bringe orden i kaoset.

Det er deilig å ha fotografering og natur som 2 interesser, som passer hverandre som hånd i hanske.

Lagarbeid

Jeg har i flere år hatt stor interesse av både personlig utvikling, men også organisasjonsutvikling. Jeg har deltatt på mange kurs, og lest mye litteratur om temaet. Jeg har tatt utallige tester som alle forteller meg hvem jeg er, og hvorfor akkurat jeg er en viktig brikke i ulike sammenhenger.

Få har imidlertid klart å fange hele poenget med alt lagarbeid i setning, slik som personen bak skribleriene jeg har avfotografert.

For snart 3 år siden var jeg i Praha i forbindelse med en ishockeyturnering. Det var en skikkelig velbrukt garderobe, med snev av gammel østeuropeisk hockeystolthet og den umiskjennelige lukten av hockey. På toalettdøren var denne læresetningen skrevet, og jeg har ikke fått den ut av hodet siden; "It is amazing what can be accomplished when no one cares who gets the credit...."

At skribleriene også lærte meg noe om hockey er en annen sak.

"Det er utrolig hva man kan oppnå, dersom ingen bryr seg om hvem som får æren..."

Les den en gang til!

Har du vært i situasjoner hvor resultat kunne vært bedre dersom man hadde etterlevet denne?

Ekte natur

Dere har sikkert latt dere imponere mange ganger. På samme måte som jeg. Latt dere imponere av disse umenneskelige vesenene som labber av gårde på ski over en eller annen pol, eller som lever mange år i ødemarken uten hjelp utover det naturen kan bidra med. Og dere har sikkert tenkt på det samme som meg, mange ganger! Tenk om jeg kunne gjøre, dra, fly, få oppleve det samme som disse. DET hadde vært noe det. Tenk å få oppleve ekte villmark, EKTE natur! Tenk å få la EKTE natur prege meg, og få sette sine spor i sjelen min. Og så synker du, i likhet med meg, ned i godstolen igjen mens du trekker pleddet godt rundt deg, og hører barna som løper rundt iblandet lyden fra TV-apparatet.

”EKTE natur?” tenker jeg for meg selv neste dag, da jeg går tur med hunden i skogen rett ved der jeg bor. ”Hva er EKTE natur? MÅ vi reise til andre landsdeler, land, kontinenter eller planeter for å få oppleve EKTE natur? Hva er det som er så naturstridig ved å få gode naturopplevelser hjemme?” Fra det øyeblikket har jeg forsøkt å nyte de naturopplevelsene som faktisk er realistiske for meg. Og jeg kan jo faktisk oppleve det hver dag. Jeg nyter synet av rådyret som vaktsomt beiter på jordet. Jeg nyter synet av nøtteskriker som skravler og låter, ikke langt unna der jeg sitter. Jeg nyter lukten av skog. Jeg nyter roen som er i denne lille delen av marka. Til tross for at jeg i det fjerne kan høre lyden av tungtransport, nyter jeg synet av 4 små ekorn som leker uforstyrret i grantrærne. Spettmeisen fyker som en liten Rambo rundt og samler mat. Mens elgen med rolige bevegelser beiter videre.


Kanskje jeg ikke MÅ reise langt av sted for å oppleve EKTE natur?