Hvorfor fotograferer jeg egentlig?
Dette spørsmålet har jeg stillt meg selv ofte, og kanskje spesiellt hvis jeg har deltatt i en eller annen konkurranse uten de fremgangene jeg selv mener jeg har fortjent. Må nok bare erkjenne at konkurranseinstinktet stikker dypere i meg enn jeg liker å innrømme, og at jeg mange ganger irriterer meg over juryens manglende forståelse for mitt bilde/budskap :o) Men tilbake til spørsmålet; Hvorfor fotograferer jeg egentlig? For HVEM fotograferer jeg? Er det for å tilfredsstille andre? En eller annen jury? Eller er det for å formidle MIN oppfatning av øyeblikket?
For meg har målet blitt det siste. Hvordan oppfatter JEG naturen? Hvordan vil JEG at det skal fremstå dersom JEG stopper tiden? Men det har vist seg å være en krevende vei. Hvordan SER jeg egentlig naturen? Hva ER min oppfattelse av øyeblikket? Er det den oppfattelsen konvensjonene sier at jeg skal ha? Et naturfotografi skal SELVSAGT være sylskarpt og egne seg til postkort... Eller har jeg mot nok til å skape et bilde som viser MIN oppfattelse? Kanskje skarpt, kanskje uskarpt. Kanskje farger, kanskje uten farger.
Hva mener DU et godt fotografi er?
I julen skal jeg nok en gang kose meg med en av de mest inspirerende bøker jeg vet; "Min plats i ljuset" av Terje Hellesø. Og det kan jo være et julegavetips til fotografen som har alt ;o)
Besøk hans hjemmeside http://www.helleso.com/start.asp eller hans blog http://terjehelleso.wordpress.com/
Det er vel verdt tiden!
God Jul!
Flott skogsstemning Espen. Fotograferingen bør handle om deg og ikke en jury, så der har du nok tatt et riktig valg. Det er når man er tro mot seg selv, og våger å være seg selv at men uttrykker seg selv, sine følelser og opplevelser. Som naturfotografer er det dette vi må formidle, og ikke søke inn i et uttrykk der andre forteller oss hvordan vi skal oppleve og formidle den naturen vi ferdes i. Ønsker deg en strålende jul og et godt nytt år!
SvarSlettHei Espen! Et godt bilde for meg er et bilde som berører noen strenger i meg. Jeg er naturromantiker så skarpe bilder med mettede farger av tåkete landskap i lav sol vil berøre meg med en gjenkjennelsesfaktor. Jeg har opplevd det så jeg vet hvor fint det kan være.
SvarSlettMen jeg er også "visuell" om man kan si det. Så jeg liker mye annet også, som har visuelle kvaliteter i former og linjer. Trenger ikke være noe konkret. Men jeg er nok avhengig av en form for å like det tror jeg.
Faren med den "trenden" som nå sprer seg, og der Terje er en av flere "mentorer", er at vi ender opp med å kopiere hans stil. Og så går vi rundt å tror vi har funnet vår egen bare for at vi har brutt med den naturromantiske konvensjonen.
Dette blir vanskelig - men lover godt for et utfordrende 2009!
God jul og godt nytt år!
Deler "frykten" din for at vi blir bleke kopier av andre. Samtidig lurer jeg på om vi naturfotografer kanskje forherliger sannheten? Viser vi det hvordan det er? Eller hvordan vi skulle ønske at det er?
SvarSlettIntressant inlägg. :)
SvarSlettOm jag inte fotograferar så lever jag inte fullt ut. Det är ett måste och det är mitt liv.
Ha det! :)
//M
Hei Espen!
SvarSlettTakk for de fine ordene. Det varmer! :)
Håper alt er bra med deg og din fotografering.