søndag 28. mars 2010

When the time comes...



If it should be that I grow frail and weak
And pain should keep me from my sleep,
Then will you do what must be done, for this -- the last battle -- can't be won.

You will be sad I understand, but don't let grief then stay your hand,
For on this day, more than the rest, your love and friendship must stand the test.
We have had so many happy years, you wouldn't want me to suffer so.

When the time comes, please, let me go.
Take me to where to my needs they'll tend, only, stay with me `till the end
And hold me firm and speak to me until my eyes no longer see.

I know in time you will agree it is a kindness you do to me.
Although my tail its last has waved, from pain and suffering I have been saved.
Don't grieve that it must be you who has to decide this thing to do;

We've been so close -- we two -- these years, don't let your heart hold any tears.

4 kommentarer:

  1. Trist med Zappa, Espen!
    Du har nok mange gode minner og du får nok mange fine opplevelser med din nye hund og.

    Stein

    SvarSlett
  2. Takk Stein.

    Ja det har vært mange fine turer, og flere blir det etterhvert som Marcus blir eldre.

    Vi bør jo få oss en tur i marka, og se etter tiuren "vår" også nå i påsken...

    SvarSlett
  3. Veldig leit å høre om Zappa Espen. Vet godt hvor vondt det er å miste en kjær venn.


    "Sann kjærlighet består tross avstand"

    -Heksen fra Portobello-

    Klem fra Monica

    SvarSlett
  4. Ja, å miste en venn og en makaløs turkamerat, er tungt og trist!

    Men de gode minnene er de som sitter igjen og som vi kan glede oss over - midt i savnet :)

    Lykke til, Espen!

    SvarSlett