Det hersker fred og ro, småfuglene synger fornøyd mens de bedriver sine daglige gjøremål. Plutselig blir luften fylt av et øredøvende leven. Det varsles om fare, og med ett forsvinner alle småfuglene som dugg for solen . Blikket mitt søker raskt over himmelen, men jeg ser ingenting. Plutselig dukker den opp. Spurvehauken er en mester i å fly lavt over bakken, for på den måten å overraske byttet. Nå overrasket den meg like mye. Når man først ser en Spurvehauk i flukt, er den relativt lett å kjenne igjen. Noen få raske vingeslag, nesten som en due, etterfulgt av glidende flukt, det er Spurvehaukens karakteristiske kjennetegn. Ser man den fra siden vil man kunne se at den under glideflukten mister høyde, derfor glir den sjelden lenge av gangen før den tar noen raske vingeslag igjen. Spurvehauken lever av småfugl, helt opp til trostefugler i størrelse. Den er i motsetning til Hønsehauken ikke spesielt sky, og man vil ofte kunne se den jakte i hager i tettbebygde strøk. Den bygger reir i trær, og som oftest et nytt reir hvert år. Hunnfuglen blir langt større enn hannfuglen, og kan forveksles med Hønsehauk hannen. Men både flukten og silhuetten gjør identifisering mulig. Spurvehauken har smalere stjertbasis, stjerten er tverrere avskåret, armen er kortere, halsen er kortere og kroppen slankere. Det er en vakker og fascinerende fugl, og det er en fryd å se egenskapene dens i luften! Har du sett den i aksjon, enten i jakt eller kanskje i lek med en kråke, glemmer du det ikke så lett!
Ja spurvehauken er fascinerende. Den kommer plutselig og blir fort borte i skogen. Men får du den i litt mer åpne landskap så har en plutselig litt bedre tid på seg. Da kan en få slike fine bilder av den :)
SvarSlett