Slettsnoken er en av tre slangearter som lever fritt i Norge. De to andre er hoggormen og buormen. Stålormen blir ofte tatt for å være en slange, men den er en øgle. Slettsnoken er oppført på rødlisten over truede arter. Alle frittlevende slanger i Norge er fredet etter viltloven. Slettsnoken blir inntil ca 80 cm lang, den lengste som er målt i Norge var 89 cm. Fargen er brun eller grå, med en stor mørk flekk på hodet. Hannene er noe lysere enn hunnene. Det mest karakteristiske trekket er de to rekkene med mørke flekker på ryggen. Slettsnoken er ikke giftig. Den er varmekjær og regnet som en sårbar art i norsk natur. Større enn en 89 cm lang slettsnok er sett. Slettsnoken er en god klatrer, men den liker seg best når den er nede på bakken og kan gjemme seg innimellom vegetasjonen. Slanger er vekselvarme dyr, så de må la omgivelsene varme seg opp. I motsetning til hoggormen som legger seg på steiner og stubber i solsteken for å få varmen i kroppen, foretrekker slettsnoken å varme seg ved å ligge under en stein som er oppvarmet av sola. Slettsnoken er en kvelerslange som slynger seg rundt sitt bytte som består av huggorm, stålorm og fugleunger med mer. Den kan også ty til kannibalisme. Slettsnoken beveger seg raskt og har kraft i bevegelsene. Tar du den i halen, klarer den å sno seg opp og bite deg i hånden.Slettsnoken blir kjønnsmoden når den er 3-5 år gammel. Paringen skjer i mai, og 2-15 unger fødes i august/september. Om høsten går slettsnoken i dvale, der den ligger hele vinteren.
Ovenstående informasjon er sakset fra Wikipedia.
